Hvor stort bør et demonstrasjonsprosjekt egentlig være?

Spørsmålet vi hører oftest

Nesten hver kullstart dukker det samme spørsmålet opp når deltakerne kommer til Modul 5: hvor stort skal demonstrasjonsprosjektet være? Noen er redde for å velge for lite og få en plan som ikke teller. Andre vil gjøre alt på en gang og ender med en video om et helt avdelingsarbeid, i stedet for én arbeidsprosess.

Svaret mitt er nesten alltid det samme: velg noe du kan forklare på et par minutter. En enkelt prosess eller ett utstyr, for en målgruppe du kjenner. Prosjektet er en plan, ikke en ferdig film, og det merkes tydelig som øvingsprosjekt. Poenget er å vise at du har kjedet sammen alle trinnene fra læringsmål til storyboard.

Jeg er Silje, og jeg ser disse planene hver gang kurset går. De som lykkes best er sjelden de som har valgt det mest imponerende temaet. Det er de som har valgt noe de selv kan gjøre i søvne, slik at all energien går til forklaringen og ikke til faktaene.

Hva prosjektet skal inneholde

Modul 5 setter sammen det du har øvd på i de fire første modulene. Du starter med et læringsmål: hva skal seeren kunne etter videoen, og hvem er seeren. Deretter følger et kort manus, et storyboard med ruter for hver scene, og en liste over hvilke bilder, skjermopptak eller illustrasjoner som skal støtte forklaringen.

Alt dette skal henge sammen. Hvis læringsmålet sier at seeren skal kunne bytte et filter på en maskin, må manuset gå gjennom akkurat det, i riktig rekkefølge, og hver rute i storyboardet må vise noe som hjelper seeren å gjøre det samme. Vi går gjennom denne sammenhengen sammen med deg, rute for rute.

Det er også her revisjonsrundene fra Modul 4 kommer inn. Du viser planen til en kollega eller en annen deltaker, får konkrete tilbakemeldinger og rettet både manus og storyboard før du anser prosjektet som ferdig.

• Ett læringsmål og en beskrevet målgruppe
• Et manus på noen få sider med enkelt språk
• Et storyboard med ruter for hver scene
• En kort liste over bilder og opptak som trengs

Små prosjekter som fungerer godt

Når deltakerne spør om eksempler, nevner jeg gjerne typer oppgaver heller enn konkrete ferdige planer. Å forklare hvordan en ny medarbeider kobler seg til en felles skriver er et eksempel. Å vise hvordan man rengjør et verktøy før lagring er et annet. Begge er avgrensede, har en klar rekkefølge og en seer som faktisk trenger hjelp.

Det som kjennetegner gode valg, er at du kan beskrive slutten først: seeren har gjort noe riktig, og du kan se at det er riktig. Da blir læringsmålet konkret, og resten av planen faller lettere på plass. Prosesser som er uklare selv for deg, bør du la ligge til du har ryddet dem opp for deg selv.

Hvis du er usikker, ta prosessen du oftest forklarer muntlig på jobb. Den du har sagt til nye kolleger flere ganger. Du vet allerede hvor folk setter seg fast, og det er den kunnskapen en god forklaringsvideo bygger på.

Det som ofte går galt

Den vanligste feilen er å ta med for mye. En deltaker ville forklare hele oppstartsrutinen for et produksjonsområde, og storyboardet endte på førti ruter. Planen var grundig, men ingen seer ville ha holdt ut. Vi kuttet den ned til ett enkelt moment, og først da ble den god.

Den nest vanligste feilen er å hoppe over læringsmålet fordi det føles for åpenbart. Uten et tydelig mål blir manuset en samling fakta i stedet for en forklaring. Skriv målet som en setning som begynner med «Etter videoen kan seeren», og sjekk senere at hver scene bidrar til den setningen.

Til slutt: ikke love mer enn planen kan holde. Et øvingsprosjekt viser at du kan planlegge. Det forteller ingenting om hvor mye en ferdig video faktisk ville lære bort, og det bør heller ikke påstås.

• For bred oppgave med altfor mange ruter
• Manus uten tydelig læringsmål
• Storyboard som ikke følger manuset
• Påstander om resultater som ikke kan dokumenteres

Hvordan vi bruker tiden i modulen

I Modul 5 jobber du mest på egen hånd, med faste punkter der vi møtes. Erik går gjennom skissene og bildevalgene dine, Marte leder en revisjonsrunde der du får tilbakemelding fra andre deltakere, og jeg hjelper med læringsmål og manus der det trengs. Du bestemmer selv tempoet innenfor kursets rammer.

Arbeidet foregår i etapper. Først læringsmål og målgruppe, så manus, så storyboard, og til sist en samlet gjennomgang. Etter hver etappe får du kommentarer, retter, og går videre. Det gjør at feil oppdages tidlig, mens de fortsatt er billige å rette.

Vi forventer ikke at planen blir perfekt. Vi forventer at den er tydelig nok til at en annen person kunne tatt den og laget videoen uten å spørre deg om hva du mente.

Når er planen god nok

Jeg bruker tre enkle spørsmål. Kan en kollega som ikke kjenner prosessen lese læringsmålet og forstå hva videoen skal oppnå? Kan samme person følge manuset fra start til slutt uten å stoppe opp? Og viser hver rute i storyboardet noe som faktisk hjelper forklaringen, ikke bare pynter den?

Hvis svaret er ja på alle tre, er planen god nok for et øvingsprosjekt. Det betyr ikke at videoen ville bli perfekt, bare at planleggingen holder. Mange deltakere merker at det å ha gjort dette grundig én gang, endrer hvordan de tenker på neste video de skal lage på jobb.

Hvis du vil ha hjelp til planleggingen av en egen video utover kurset, tilbyr vi det som betalt tjeneste. Detaljer og priser står på prisesiden.