Nytt kursopplegg for Modul 1: slik beskriver du seeren og målet

Hva som er endret i Modul 1

Denne høsten har vi justert oppbyggingen av Modul 1: Læringsmål og målgruppe. Tidligere gikk vi raskt fra en kort innføring til selve manusarbeidet. Nå bruker deltakerne mer av modulen på to spørsmål som avgjør alt som kommer etterpå: hva skal seeren kunne etter videoen, og hvem er seeren egentlig?

Bakgrunnen er enkel. Når jeg har gått gjennom utkast sammen med deltakerne, ser jeg igjen og igjen at problemene i et manus sjelden ligger i språket. De ligger lenger bak, i et mål som er for vagt til at noen kan skrive mot det. En video som skal «gi oversikt over utstyret» kan inneholde nesten hva som helst.

Derfor har vi gjort modulen mer praktisk. Du møter ikke bare begrepene, du skriver dine egne læringsmål, får dem lest av en annen og retter dem. Slik blir selve skrivingen en del av læringen, ikke bare noe du hører om.

Fra «forstå» til noe du kan observere

Det første deltakerne gjør, er å ta et mål de allerede har i hodet og omformulere det. Ord som «forstå», «ha kjennskap til» og «bli kjent med» er vanskelige å teste. Vi øver på å bytte dem ut med handlinger: seeren skal kunne nevne rekkefølgen i en arbeidsprosess, peke ut de tre delene på en maskin eller velge riktig verktøy for en oppgave.

Dette er ikke en øvelse i å skrive pent. Poenget er at et godt mål kan sjekkes. Hvis en kollega kan se på noen som har sett videoen og si «ja, de gjør det nå», har du et mål som fungerer. Hvis ingen kan si noe om det, må formuleringen strammes inn.

Vi bruker eksempler fra vanlige arbeidsplasser, som rutiner ved en pakkelinje, bruk av en løftetralle eller oppstart av en enkel maskin. Eksemplene er øvingsmateriale og merket som det i kursheftet.

• Bytt «forstå» med en handling du kan se
• Ett mål per video holder ofte lenger enn tre
• La en kollega prøve å teste målet ditt

Hvem er seeren, egentlig?

Den andre halvdelen av modulen handler om målgruppen. Mange skriver «alle nyansatte», og så stopper beskrivelsen der. Men en nyansatt som har ti års erfaring fra en lignende bedrift trenger noe helt annet enn en som er i første jobb. Vi ber deltakerne beskrive én konkret person de kjenner, og skrive for henne eller ham.

Spørsmålene er jordnære. Hva kan seeren fra før? Hvilke ord bruker de om utstyret, og hvilke ord er fremmede? Hvor ser de videoen, ved en pc i et møterom, på en telefon i pausen eller sammen med en veileder? Svarene styrer tempo, lengde og hvor mye du må forklare.

Erfaringen vår er at en klar målgruppebeskrivelse kutter mye arbeid senere. Du slipper å skrive om hele manuset fordi det viste seg at fagspråket var for tungt, eller at du forklarte noe alle allerede kunne.

Slik er en økt bygd opp

Modulen består av korte innledninger og lengre perioder med skriving. Jeg går gjennom ett poeng, deltakerne prøver det på sitt eget prosjekt, og vi leser noen av resultatene høyt sammen. Det er rolig tempo. Ingen blir bedt om å lese opp noe de ikke har lyst til å vise frem.

Underveis fyller du ut et enkelt arbeidsark med tre felt: hva seeren skal kunne, hvem seeren er, og hvordan du vil se at målet er nådd. Arket følger deg videre til Modul 2, der du skriver manus, og tilbake til det når du setter sammen demonstrasjonsprosjektet i Modul 5.

Du trenger ingen forkunnskaper om video. Det eneste vi ber om, er at du har en prosess eller et utstyr i tankene som du faktisk kunne tenke deg å forklare til kolleger.

• Korte innledninger, lange skriveøkter
• Et arbeidsark med tre felt følger deg gjennom kurset
• Ingen forkunnskaper om video er nødvendig

Hva du kan forvente deg

Det er greit å være edruelig om hva en enkelt modul gir. Etter Modul 1 har du et skriftlig læringsmål og en beskrivelse av målgruppen for ett videoprosjekt, og du har øvd på å teste dem mot en annen leser. Det er ikke en ferdig video, og det er ikke en garanti for at seerne lærer det du ønsker.

Det du får, er et bedre utgangspunkt. Mange opplever at selve skrivearbeidet går lettere når målet er konkret, og at de oftere kan si nei til innhold som ikke hører hjemme i videoen. Hvor mye det betyr for den enkelte, avhenger av prosjektet og av hvor mye tid du setter av.

Modulen står på egne ben, men den henger sammen med resten av kursplanen. De som vil ha hjelp til et eget prosjekt utover kurset, finner mer om det under priser.

Praktisk for deg som vurderer å begynne

Modul 1 er der alle starter. Har du allerede et halvferdig manus liggende, anbefaler jeg likevel å ta modulen først, fordi du da kan holde manuset opp mot et skrevet mål og se hvor det glipper. Det er ofte en nyttig, litt ubehagelig øvelse.

Ta med et konkret tema fra din egen arbeidsplass. Det kan være en rutine, et verktøy eller en sikkerhetsprosedyre. Jo mer virkelig temaet er for deg, desto mer nytte har du av øvelsene. Har du ikke noe klart tema ennå, hjelper vi deg å velge ett i starten av modulen.

Spørsmål om opplegget kan du sende oss via kontaktsiden. Vi svarer skriftlig og forsøker å være konkrete om hva som venter deg, uten å love mer enn kurset kan holde.

• Ta med ett konkret tema fra din egen jobb
• Et halvferdig manus kan brukes som utgangspunkt