Hvorfor en sjekkliste før manuset
Når høstens opplæringsplaner skal legges, dukker spørsmålet opp igjen og igjen: er vi klare til å skrive manus, eller bør vi vente? Jeg heter Erik Lund og underviser i storyboard og visuell fremstilling, og jeg ser ofte at manus som går skeis, ikke har et skrivefeil-problem, men et forberedelsesproblem. Noen starter å skrive før de vet hva videoen skal brukes til. Andre har skrevet tre sider og oppdager at prosessen de beskriver har fem trinn for mye.
Denne sjekklisten er laget for deg som vurderer å ta Modul 2 om manus for forklaringsvideo, eller som skal skrive et manus på egen hånd. Den lover ikke at et manus blir bra. Den hjelper deg å se om grunnlaget er på plass, slik at tiden du bruker på selve skrivingen går til å formulere deg tydelig og ikke til å lete etter fakta.
Vet du hva seeren skal kunne etterpå?
Det første punktet på listen er læringsmålet. Et manus uten mål blir lett en samling opplysninger som er sanne, men ikke hjelper noen å gjøre noe. Prøv å fullføre setningen: etter videoen skal seeren kunne … Hvis du ikke klarer det i én enkelt setning, er du ikke klar til å skrive.
Kontroller også at målet handler om noe seeren kan gjøre eller forklare, ikke bare noe seeren har hørt. Å vite at en maskin har en sikkerhetsbryter er noe annet enn å vite når og hvordan man bruker den. I kurset bruker vi tid på dette i Modul 1, men også uten kurs kan du ta fem minutter med en kollega og spørre om målet høres rimelig ut.
- Målet er formulert i én setning
- Målet beskriver en handling, ikke bare kunnskap
- En kollega har lest det og forstått det likt
Kjenner du prosessen eller utstyret godt nok?
Neste spørsmål er ubehagelig, men nødvendig: kan du selv utføre prosessen uten å slå opp? Manus for en forklaringsvideo bygger på rekkefølge, og rekkefølgen må stemme med slik arbeidet faktisk gjøres, ikke slik håndboken sier at det gjøres. Det er ikke uvanlig at de to avviker.
Gå gjennom prosessen sammen med en som gjør den daglig. Noter trinnene i den rekkefølgen de utføres, og marker de stedene der personen nøler eller sier noe annet enn du forventet. Det er akkurat disse punktene seeren kommer til å snuble i, og de fortjener ekstra tid i manuset. Hvis du ikke har tilgang til noen som kan gjøre prosessen, bør du utsette skrivingen.
- Du har sett prosessen utført fra start til slutt
- Trinnene er skrevet ned i faktisk rekkefølge
- Du vet hvilke trinn som oftest går galt
Er språket enkelt nok for den som skal se videoen?
Et manus leses høyt, og det som fungerer på papir, fungerer ikke alltid i øret. Sjekk om du bruker fagord uten å forklare dem, og om setningene er så lange at man mister tråden før punktum. Som tommelfingerregel bør en setning kunne sies i ett åndedrag.
Tenk også på hvem som faktisk ser videoen. En nyansatt og en erfaren kollega trenger ikke samme ordvalg. Bestem deg for én målgruppe og skriv til den. Les så manuset høyt for deg selv, eller be noen lese det for deg. Der leseren snubler, bør teksten omskrives. Dette er en enkel test, og den avslører mer enn de fleste regelverk for klarspråk.
- Hver setning kan leses høyt uten å stoppe
- Fagord er enten forklart eller byttet ut
- Teksten er skrevet til én bestemt målgruppe
Har du tenkt på hvordan manuset skal støttes visuelt?
Selv om storyboard kommer senere i kurset, bør du ha en grov idé om hva seeren skal se mens ordene leses. Et manus som beskriver en håndbevegelse uten at bildet viser den, skaper forvirring. Gå gjennom hvert trinn og spør deg selv: kan dette vises, eller må det bare fortelles?
Noen trinn egner seg best som skjermopptak, andre som tegning eller nærbilde. Du trenger ikke velge nå, men du bør vite om det finnes noe å filme eller ta opptak av. Hvis utstyret er utilgjengelig eller prosessen foregår et sted du ikke får tilgang til, påvirker det manuset allerede fra første utkast, og det er bedre å finne ut av det før du har skrevet ferdig.
Hvem skal lese og kommentere utkastet?
Til slutt: har du avtalt med noen at de leser manuset før det regnes som ferdig? Et manus som bare forfatteren har sett, har nesten alltid blindsoner. Finn minst én person som kjenner prosessen og én som ikke gjør det, og gi dem et konkret spørsmål hver, for eksempel om rekkefølgen stemmer og om alt er forståelig.
Sett av tid til minst to runder. Første runde fanger de store feilene, andre runde de små. Skal du rette på bakgrunn av tilbakemeldinger, er det klokt å spare noe av tidsplanen til nettopp dette. Det er her manuset ofte blir bedre enn du hadde trodd mulig.
- To lesere er avtalt, en med og en uten fagkunnskap
- Tid til minst to rettingsrunder er satt av
Kan du krysse av for de fleste punktene, er du trolig klar til å skrive. Mangler du læringsmålet, kjennskap til prosessen eller noen som kan lese utkastet, er det bedre å bruke en uke på forarbeid enn å skrive et manus du må kaste. Modul 2 i kurset tar utgangspunkt i akkurat disse spørsmålene, men listen fungerer like godt som den er. Ta den med deg til neste planleggingsmøte.