Slik jobber vi med læringsmål og målgruppe før kameraet slås på

Første time: ingen manus, bare spørsmål

Når en ny gruppe starter på Modul 1, åpner jeg ikke med teori. Jeg ber hver deltaker fortelle hvilken video de tror de skal lage, og hvem som skal se den. Svarene er nesten alltid for brede: «alle nyansatte» eller «de som bruker maskinen». Da stiller jeg de samme spørsmålene til alle, rolig og uten å skynde meg.

Hvem ser videoen, og hva gjør de rett før de trykker play? Hva kan de fra før, og hva tar de for gitt? Hvor ser de den, ved en pult, på et nettbrett i hallen eller i et møterom sammen med andre? Slike detaljer høres små ut, men de avgjør tempo, språk og lengde.

Deltakerne skriver svarene på lapper, og vi henger dem på veggen. Etter en halv time ser de selv at to personer som mente samme video, egentlig hadde to ulike seere i hodet.

Å skrive målet som noe seeren kan gjøre

Det vanskeligste i modulen er ikke å lage et læringsmål, men å lage et som kan observeres. «Seeren forstår rutinen for ukentlig rengjøring» er et ønske. «Seeren kan nevne de fire stegene i riktig rekkefølge og vise hvor låsen sitter» er et mål, fordi noen kan se om det stemmer.

Jeg lar deltakerne skrive første utkast uten å tenke på formen, og så går vi gjennom det sammen, linje for linje. Verb som «forstå», «kjenne til» og «være klar over» får en strek under. Vi spør: hvordan ville du sett at noen faktisk kunne dette? Svaret blir som regel verbet vi leter etter.

Dette tar tid, og det er greit. Et godt mål er ofte én eller to setninger, men de setningene bærer hele videoen. Alt senere i manus og storyboard måles mot dem.

• Bruk verb du kan observere, som vise, velge, rekkefølge eller kontrollere
• Hold deg til ett til tre mål per video
• Skriv målet slik at en kollega kan si om det er nådd

Målgruppen er sjelden den du først skriver ned

I praksis oppdager mange at målgruppen de beskrev på papiret, ikke er den som faktisk skal se videoen. En deltaker som lagde opplæring i et utstyr, hadde skrevet «teknikere». Da vi snakket om det, viste det seg at de som oftest gjorde feil, var vikarer som aldri hadde fått grunnopplæringen.

Derfor ber jeg deltakerne beskrive én konkret person de kjenner, uten navn på lappen, men med forkunnskaper, arbeidsdag og hva som irriterer vedkommende. Det er lettere å skrive for én enn for en gruppe. Vi snakker også om hva seeren ikke trenger å vite, for det er der mange videoer blir for lange.

Resultatet er en kort målgruppebeskrivelse på åtte til ti linjer. Den er ikke pen, men den brukes igjen i alle de neste modulene.

Hva som skjer med notatene underveis

Notatene fra første dag blir ikke liggende. I Modul 2 henter deltakerne frem målene og målgruppen og sjekker hvert avsnitt i manus mot dem. Hvis en setning ikke hjelper seeren mot målet, stryker vi den, selv om den er godt skrevet.

Jeg har sett at dette er det som overrasker mest. Folk er vant til å legge til, og her skal de ta bort. Det kan kjennes strengt i starten, men de fleste sier etter et par runder at manus ble enklere å skrive, fordi de visste hva det skulle gjøre.

Når Marte tar over med revisjonsrundene senere i kurset, er det de samme målene kollegene får lese først. Tilbakemeldingen blir mer konkret når alle vet hva videoen skal oppnå.

Det som ikke fungerer, og hva vi gjør da

Noen ganger stopper en deltaker helt opp. Målet blir for stort, eller de vil dekke tre prosesser i én video. Da foreslår jeg å splitte: velg den ene prosessen der feilene faktisk skjer, og la resten bli en egen video senere. Det er sjelden noen angrer.

Andre ganger er det motsatt, og målet er så smalt at det knapt trenger en video. Da spør jeg om en skriftlig sjekkliste kunne gjort samme nytte. Av og til er svaret ja, og det er et godt og ærlig resultat av et arbeidsmøte.

Jeg lover ikke at alle går hjem med ferdige mål etter én økt. Noen trenger å ta det med seg, snakke med kolleger og komme tilbake. Det er derfor modulen har rom for omarbeiding, og ikke bare en øvelse.

• Del opp for brede mål i flere videoer
• Vurder om en sjekkliste dekker behovet bedre
• Ta med målet til en kollega før neste økt

Slik ser en ferdig side ut

Ved slutten av modulen har hver deltaker ett ark. Øverst står målgruppen i noen få linjer, og under står ett til tre læringsmål med verb som kan observeres. Nederst står en kort setning om hvor og når videoen skal vises.

Arket er ikke imponerende å se på, og det er poenget. Det er et arbeidsredskap som følger deltakeren inn i manusskrivingen, og som kan vises frem til sjefen eller en fagkollega når noen spør hva videoen egentlig skal gjøre.

Vi påstår ikke at arket i seg selv gir bedre læring. Det gir en tydeligere plan, og det er alt Modul 1 skal levere.