Slik skriver du læringsmål og finner ut hvem videoen er for

Start med seeren, ikke med temaet

De fleste forklaringsvideoer i bedrift begynner med et tema: «vi trenger en video om den nye pakkemaskinen» eller «vi må ha noe om rutinen for varemottak». Det er et naturlig utgangspunkt, men det gir lite å styre etter. Et tema forteller hva videoen handler om, ikke hva seeren skal gjøre annerledes etterpå. Derfor begynner modul 1 med et annet spørsmål: hvem sitter og ser, og hva trenger vedkommende å få til når videoen er ferdig?

Prøv å skrive én setning som starter med «Etter videoen skal seeren kunne …». Hvis du ikke klarer å fullføre den, er det et tegn på at planleggingen ikke er ferdig, ikke at du mangler skrivetalent. Mange opplever at denne ene setningen tar lengre tid enn selve manuset, og det er helt normalt.

Gjør øvelsen på papir eller på en tavle før du åpner noe skriveprogram. Det er lettere å stryke og omformulere når ingenting ser ferdig ut. Ta gjerne med en kollega som kjenner arbeidsprosessen, og be vedkommende si fra hvis setningen din beskriver noe annet enn det som faktisk skjer på gulvet.

Formuler et læringsmål du kan observere

Et godt læringsmål beskriver noe som kan sees eller kontrolleres. «Seeren forstår sikkerhetsrutinene» er vanskelig å etterprøve. «Seeren kan nevne de tre kontrollpunktene før maskinen startes og vise hvor nødstoppen sitter» er mye tydeligere. Forskjellen ligger i verbet. Velg handlinger som nevne, vise, velge, rekkefølgen av, kontrollere eller forklare med egne ord, og unngå verb som å kjenne til, å forstå eller å være klar over.

Begrens deg til ett eller to mål per video. Når du prøver å få med fem, ender du ofte med en video som er for lang og der ingenting blir hengende igjen. Er stoffet stort, deler du det heller i flere korte videoer, hver med sitt mål.

Skriv målet slik at det kan stå som første linje i manusdokumentet. Da fungerer det som en huskeregel hver gang du vurderer en scene: hjelper denne sekvensen seeren mot målet, eller er den bare interessant for den som lager videoen?

• Bruk verb du kan observere, som vise, nevne eller velge
• Hold deg til ett eller to mål per video
• Skriv målet i én setning uten «og» som skjuler to mål
• Les målet høyt for en kollega og spør om det er etterprøvbart

Beskriv målgruppen med det du faktisk vet

«Alle ansatte» er ikke en målgruppe. Selv i en liten bedrift ser en nyansatt, en erfaren operatør og en vikar på samme video med ulike forkunnskaper. Begynn med å skrive ned hva seeren allerede kan, hva vedkommende ofte tar feil av, og i hvilken situasjon videoen blir sett: ved en pc i et kontorlokale, på en nettbrett ved maskinen eller i et møterom sammen med andre.

Situasjonen påvirker alt fra tempo til lengde. En video som skal sees stående ved et utstyr bør være kortere og mer visuell enn en som sees ved skrivebordet. Språket avhenger også av om seerne har norsk som førstespråk, og om fagord de kjenner fra før kan brukes uten forklaring.

Snakk helst med to eller tre personer som ligner på de du lager for. Ikke spør dem hva de ønsker i en video. Spør heller hva som var vanskelig første gang de gjorde oppgaven. Svarene gir deg konkrete punkter som ofte er bedre læringsmål enn det du hadde tenkt ut selv.

Et eksempel fra en vanlig arbeidsprosess

La oss si at du skal lage en video om hvordan man rengjør en deigmaskin ved dagens slutt. Første utkast til mål lyder: «Seeren skal lære å rengjøre maskinen». Det er for bredt. Etter en samtale med to nyansatte viser det seg at de fleste glemmer å ta ut sikkerhetsbøylen før de vasker, og at de er usikre på hvilke deler som tåler vann.

Det omskrevne målet blir: «Etter videoen skal seeren kunne ta ut sikkerhetsbøylen i riktig rekkefølge og peke ut hvilke tre deler som ikke skal under vann». Plutselig vet du hva manuset må inneholde, hva som må vises i nærbilde, og hva du kan la ligge.

Målgruppen er i samme eksempel nyansatte uten erfaring med maskinen, som ser videoen på et nettbrett i et opplæringsrom sammen med en kollega. Da kan du ta det rolig, bruke få fagord og la hver handling få litt tid. Eksemplet er ment som en illustrasjon av tankegangen, ikke som fasit for din egen maskin.

Vanlige snubletråder underveis

Den vanligste feilen er å skrive mål som egentlig beskriver innholdet: «Videoen viser hvordan maskinen fungerer». Det sier noe om hva du skal vise, ikke hva seeren skal klare. Test målet ved å spørre: hvordan ville jeg sjekket at seeren har fått det med seg? Finnes det ikke noe svar, må målet skrives om.

En annen snubletråd er å ta ekspertens perspektiv. Den som kan prosessen utenat har glemt hva som var uklart i begynnelsen, og hopper lett over steg som virker selvfølgelige. Be en som ikke kan oppgaven lese målet og målgruppebeskrivelsen din og fortelle hva vedkommende tror videoen kommer til å inneholde.

Til slutt: ikke la målgruppen vokse underveis. Hvis noen i prosjektet vil at videoen også skal fungere for ledere, kunder og nyansatte, er det en signal om at du trenger flere videoer, ikke en lengre. Hold fast ved den første beskrivelsen til du bevisst bestemmer deg for å endre den.

• Mål som beskriver innhold i stedet for seerens handling
• Forkunnskaper som antas, ikke sjekkes
• For mange målgrupper i samme video
• Mål som endres uten at manuset følger med

Slik tar du det videre til manus

Når målet og målgruppen står på papir, har du fått et filter. Hver setning i manuset skal kunne forsvares overfor målet, og språket skal passe den du har beskrevet. Det gjør neste modul, manusskrivingen, betydelig lettere, fordi du sjelden må spørre deg selv hva som bør med.

Legg målgruppebeskrivelsen og læringsmålet øverst i prosjektmappen, og ta dem frem igjen når tilbakemeldingene kommer. Ofte viser det seg at en kommentar fra en kollega egentlig handler om at målet var uklart, ikke at en scene var dårlig. Da er det målet du justerer først.

Regn med å revidere målet minst én gang etter at du har skrevet et første manus. Det er et tegn på at du lærer noe om seeren underveis, og ingen svakhet ved planleggingen.