Slik tegner du storyboard som bærer forklaringen scene for scene

Start med manuset, ikke med tegningene

Et storyboard blir bare så godt som manuset det bygger på. Før du tegner den første ruten bør du ha et ferdig manus der hver setning svarer på noe seeren trenger for å lære det du har satt som læringsmål. Jeg ber deltakerne legge manuset og læringsmålet side om side på bordet, og lese begge høyt. Hvis en setning ikke hjelper seeren mot målet, hører den ikke hjemme i videoen, og da trenger den heller ingen rute.

Del deretter manuset i naturlige biter. En bit er én tanke, ett steg i en arbeidsprosess eller én del av et utstyr. Sett en strek i manuset hver gang tanken skifter. Hver bit blir en scene, og hver scene får sin egen rute i storyboardet. Det er vanlig å ende med flere biter enn man trodde, og det er greit, for korte scener er lettere å følge enn lange.

Skriv til slutt et lite stikkord over hver bit, for eksempel «åpne hovedbryter» eller «kontroller trykket». Stikkordene blir overskrifter i storyboardet og gjør det enkelt å finne tilbake når du senere rydder i rekkefølgen.

• Ha manus og læringsmål foran deg før du tegner
• Én tanke eller ett steg per scene
• Gi hver scene et kort stikkord

Tegn rutene enkelt og tegn dem raskt

Mange tror de må kunne tegne for å lage et storyboard. Det må du ikke. Rutene er arbeidsnotater, ikke illustrasjoner, og strekmenn, firkanter og piler er nok. Poenget er å bestemme hva som skal vises, hvor det står i bildet og hva som skjer fra scene til scene. Ta et ark, del det i seks like ruter, og tegn med blyant, slik at du kan viske ut.

Under hver rute skriver du to ting: den delen av manuset som leses opp i scenen, og en kort beskrivelse av hva seeren ser. Hold teksten under ruten kort. Hvis du trenger mer enn to–tre linjer, er scenen sannsynligvis for full og bør deles i to.

Ikke bruk tid på detaljer som ikke påvirker forklaringen. Det viktige er plasseringen: hvor står maskinen, hvor er hånden, hva er framhevet. Hvis noe skal pekes ut, tegn en ring eller en pil og skriv hva den peker på, så slipper du å huske det senere.

• Strekmenn og firkanter er nok
• Manustekst og bildebeskrivelse under hver rute
• Del scenen hvis beskrivelsen blir for lang

Velg bilde, skjermopptak eller illustrasjon med omtanke

For hver scene må du velge hva seeren skal se. Tre valg dekker det meste. Et bilde eller en video av virkelig utstyr fungerer når seeren skal kjenne igjen noe på jobben. Et skjermopptak passer når forklaringen handler om et dataprogram eller et system. En illustrasjon er best når noe er skjult inni et apparat, eller når du vil vise en idé som ikke finnes fysisk.

Spør deg selv hva seeren trenger å se for å forstå akkurat denne setningen. Hvis du forklarer hvor en sikring sitter, er et nærbilde av sikringsskapet bedre enn en tegning. Hvis du forklarer hvorfor trykket stiger, kan en enkel skisse med piler gjøre mer enn et bilde av rørene.

Skriv valget inn i ruten med ett ord: foto, skjerm eller tegning. Det gjør at du ser på ett blikk om videoen blir ensformig, og at den som skal lage materialet vet hva som må skaffes.

• Foto eller video når seeren skal kjenne igjen utstyret
• Skjermopptak for programmer og systemer
• Illustrasjon for det som er skjult eller abstrakt

Les storyboardet som seeren, fra første til siste rute

Når alle rutene er tegnet, legg dem ut i rekkefølge og les dem som om du ikke vet noe om temaet. Følg bare rutene og teksten under dem. Stopper du opp et sted, eller må du gjette hva som skjer mellom to ruter, mangler det et steg. Marker stedet med en gul lapp og tegn en ekstra rute.

Se også etter hopp i det visuelle. Hvis scene tre er et nærbilde av en knapp og scene fire plutselig viser hele rommet, trenger seeren et øyeblikk for å orientere seg. Løsningen er ofte en liten rute imellom som viser hvor knappen sitter i forhold til resten.

Tell til slutt hvor mange sekunder hver scene sannsynligvis tar når manuset leses høyt i rolig tempo. Det gir deg et grovt bilde av hvor lang videoen blir. Er den lengre enn målgruppen orker, er det bedre å kutte scener enn å skynde seg gjennom dem.

• Les rutene uten å vite temaet på forhånd
• Legg inn en ekstra rute der du må gjette
• Tell sekunder per scene for å anslå lengden

Vanlige snubletråder underveis

Den hyppigste feilen er å tegne for mye per rute. Når en rute prøver å vise tre ting samtidig, vet seeren ikke hvor hen skal se. En annen feil er å la bildene gjenta det som sies, ord for ord. Bildet bør vise det som er vanskelig å si, og stemmen bør forklare det som ikke synes.

Mange glemmer også å tenke på hvordan scenen starter og slutter. Hvis hver rute begynner med noe nytt uten noen kobling, blir videoen en rekke løsrevne bilder. Bruk samme plassering av utstyret, eller samme farge på det som er viktig, så henger scenene sammen.

Til slutt: ikke vent med å vise storyboardet til andre. En kollega som kjenner arbeidsprosessen kan oppdage et feil steg på få minutter. Det er mye billigere å rette en rute i blyant enn å filme om en scene, og det er nettopp derfor storyboardet finnes.

• Én hovedting per rute
• La bildet vise det stemmen ikke kan
• Vis storyboardet til en kollega tidlig

Slik kommer du i gang denne uken

Velg en kort arbeidsprosess du kjenner godt, gjerne noe du selv gjør flere ganger i uken. Skriv ned læringsmålet i én setning, og skriv et manus på åtte til ti setninger. Det er nok til å øve hele fremgangsmåten uten å bli overveldet.

Del manuset i biter, tegn en rute for hver, og skriv under hver rute hva som sies og hva som vises. Velg foto, skjerm eller tegning for hver scene. Les så gjennom alt som seeren, og merk de stedene der du måtte gjette.

Legg arket til side en natt og se på det igjen neste dag. Du vil nesten alltid se noe du ikke så første gang. Slik jobber vi også i kurset: tegne, hvile, lese på nytt og rette, før noe annet tar til.