To veier til et demonstrasjonsprosjekt: lite og presist, eller bredt og komplett

Valget du står overfor i modul 5

I modul 5 setter du sammen en plan for en egen forklaringsvideo, fra læringsmål til ferdig storyboard. Planen merkes tydelig som øvingsprosjekt, og det er viktig for oss at du bruker den som nettopp det: et sted å prøve ut alt du har lært i de fire første modulene uten at noen venter på en ferdig film.

Mange deltakere stopper opp ved første oppgave: hvor stort skal prosjektet være? Etter å ha ledet revisjonsrundene en høst etter en annen ser jeg at spørsmålet egentlig handler om to veier. Den ene er et smalt prosjekt som dekker én arbeidsprosess eller ett utstyr. Den andre er et bredt prosjekt der du planlegger flere videoer som henger sammen.

Begge veiene er lov, og begge gir deg øvelse i hele kjeden fra læringsmål til storyboard. Forskjellen ligger i hvor mye du rekker å gjøre grundig, og i hvor mye tilbakemelding du får brukt. Her går jeg gjennom hver av dem og sier hva jeg selv ville valgt.

Alternativ A: ett smalt prosjekt

Det smale prosjektet handler om én video om én ting, for eksempel hvordan en kollega rengjør en maskin, eller hvordan man logger inn og registrerer en bestilling i et internt system. Du skriver ett læringsmål, beskriver én målgruppe, lager ett manus på noen få avsnitt og tegner et storyboard med kanskje åtte til tolv ruter.

Fordelen er overblikk. Når alt er lite, ser du hvor et manus hopper over et steg, eller hvor en scene viser noe seeren ikke trenger. Du rekker også flere revisjonsrunder, og det er i rundene prosjektet blir bedre. Hver ny runde kan rette konkrete ting i stedet for å gjøre om store deler.

Ulempen er at du ikke får øvd på sammenhengen mellom flere videoer. Hvis jobben din ender i en hel opplæringsserie, vil du ikke ha prøvd å holde språk og bildebruk likt gjennom flere deler. Det må du i så fall ta med deg videre etter kurset.

• Ett læringsmål og én tydelig målgruppe
• Manus og storyboard som du faktisk rekker å revidere
• Egnet når du er ny i faget eller har lite tid

Alternativ B: et bredt prosjekt med flere videoer

Det brede prosjektet planlegger en liten serie, for eksempel tre videoer som tar en ny ansatt gjennom et utstyr: klargjøring, bruk og vedlikehold. Du må da skrive læringsmål for hver del, passe på at rekkefølgen er logisk, og velge et visuelt uttrykk som kan brukes om igjen.

Dette er det mest realistiske bildet av hva mange får på jobben. Du øver på å dele opp stoff, på å unngå gjentakelser og på å la én video bygge på det forrige. Du lærer også raskt hvor lett en serie glir fra hverandre når språket varierer fra manus til manus.

Prisen er tid. Tre storyboard i stedet for ett betyr at hver enkelt får mindre oppmerksomhet i veiledningen, og at revisjonsrundene fordeles tynnere. Jeg har sett deltakere ende med tre halvgode planer i stedet for én god, og da lærer de mindre enn de hadde gjort med det smale valget.

Slik veier de mot hverandre

Ser du på læringen, gir det smale prosjektet dypere øvelse i hvert ledd, mens det brede gir bredere øvelse i sammenheng. Tilbakemeldingen veier tyngst for meg. Når jeg leder en runde, kan jeg gi mer konkrete råd på ett manus enn på tre, og deltakeren rekker å prøve rådene ut før neste runde.

Tid er den andre faktoren. En høstuke på jobb er sjelden tom, og et prosjekt som krever mer enn du har, blir ofte liggende. Et lite prosjekt du faktisk fullfører, er verdt mer enn et stort du aldri avslutter.

Til slutt kommer spørsmålet om hva du skal bruke planen til. Er den en ren øvelse, taler alt for det smale. Er den et første utkast til noe virksomheten din skal produsere, kan det brede forsvares, men da bør du være forberedt på at planen er en skisse og ikke en ferdig leveranse.

• Dybde i hvert ledd: A
• Øvelse i sammenheng mellom videoer: B
• Tid til å fullføre: A
• Nærmere en virkelig oppgave på jobb: B

Min anbefaling

Jeg anbefaler det smale prosjektet til de fleste. Velg én prosess eller ett utstyr du kjenner godt, skriv ett læringsmål du kan forklare med én setning, og bruk resten av tiden på manus, storyboard og revisjon. Du vil lære mer av å rette den samme planen tre ganger enn av å lage tre nye.

Har du allerede erfaring med å skrive manus og tegne ruter, kan du velge det brede, men begrens deg til to eller tre korte videoer. Si fra tidlig om du velger det, slik at vi kan legge opp veiledningen og fordele rundene.

Uansett hva du velger, merker du planen som øvingsprosjekt, og du lar den stå som det. Den viser hva du har øvd på, ikke hva en ferdig opplæring vil oppnå hos seerne. Det er først når videoen er laget og brukt at du kan si noe om det.

Før du bestemmer deg

Sett av en halvtime og skriv ned tre ting: hvilken prosess eller hvilket utstyr du helst vil forklare, hvem som skal se videoen, og hva de skal kunne gjøre etterpå. Klarer du å svare kort på alle tre, har du trolig nok klarhet til å velge det smale prosjektet med en gang.

Blir svarene lange og flytende, eller sprer de seg over flere temaer, er det et tegn på at stoffet egentlig er flere videoer. Da er det brede prosjektet et naturlig valg, men det er lurt å dele opp og velge ut den første delen som selve øvingen.

Ta gjerne notatene med inn i første veiledning. Det er enklere for meg og de andre instruktørene å hjelpe når vi ser hva du tenker, enn når vi må gjette.